#Fail

Når jeg ser på kampanjer som har gått feil i sosiale medier så er det en spesiell type som går igjen, og det er ved hjelp av Twitter og hashtag. Det som skjer er at en bedrift ønsker å skape dialog om et spesielt tema som er positivt for bedriften. Så de lager en kampanje hvor de stiller et spørsmål til brukerne og ber om at de skal svare på Twitter ved å bruke en hashtag. Problemet er at brukere er ærlige, derfor bør man sikre seg at svarene man får blir positive når man lager en slik kampanje.

Det første eksemplet mitt er en McDonalds kampanje fra 2012. Konseptet var at forbrukerne skulle fortelle en historie fra sitt besøk hos McDonalds og gi det hashtagen #mcdstories. Problemet var at de fleste valgte å fortelle lite hyggelige historier fra sine besøk, et par eksempler som jeg har hentet fra en Forbes-artikkel er disse:

Dude, I used to work at McDonald’s. The #McDStories I could tell would raise your hair.

One time I walked into McDonalds and I could smell Type 2 diabetes floating in the air and I threw up. #McDStories

Et annet tilsvarende eksempel er en Twitter-kampanje som Microsoft står bak. Microsoft er blitt kjent for å velge å snakke negativt om sine konkurrentene framfor å snakke positivt om seg selv. Idéen deres var at folk skulle dele historier om skadelig programvare som de hadde fått på sine Android-enheter.

Kampanjen slo feil da de fleste valgte å dele sine dårlige erfaringer med Windows. Et par eksempler på Tweets hentet fra en DigitalTrends-artikkel:

I tried to buy a Nexus 4 but the device is so popular to get one! I wish it was less popular like Windows Phone #DroidRage

I once thought about writing malware for a Windows Phone but then I though, aren’t they suffering enough? #DroidRage #WindowsRage

Jeg tror det er er par lærdommer man kan ta med seg fra denne kampanjen.

1. Det ene har med vanlig høflighet å gjøre. Det oppfattes som uhøflig å rakke ned på andre, noe som Microsoft gjorde i dette tilfellet. Dette bidro nok til at kampanjen slo tilbake til dem.
2. Bruken av operativsystem vekker sterke følelser hos mange. Det er mange som er svært glade i sine telefoner, PCer og tilhørende operativsystemer. Dette ser man best med fanbasen til Apple. Men Windows, Android og Linux har også store fanbaser. Om man prøver gå til angrep på et operativsystem er det derfor mange som står klare til å forsvare. Lærdommen må være at man må tenke godt gjennom hva folk egentlig mener og hvilke svar man kommer til å få når man ber folk svare på Twitter.

Sommerkampanje

Jobber også denne gangen for den fiktive bedriften LokalSport AS. Har laget en sommerkampanje som er en konkurranse hvor deltakerne må ta bilder av seg selv på tupptur og spre disse på bedriftens Facebook-side:

Bruk av måleverktøy

Ved å bruke mitt PLN på Twitter fant jeg fram til artikler om måling i sosiale medier. Den første jeg vil Absolutdata. Denne infografikken viser godt hvilken rolle måling har i det store bildet. Infografikken inneholder bla en blå slange med 7 punkt for hvordan man skal gå fram i sosiale medier. Punkt nummer 4 er "Measure impact, Estimate ROI and extract digital insights". Om man følger denne blå slangen videre til slutten så vil man se at det siste punktet er "Influencing intent to purchase". Dette er altså en modell som viser tydelig at måling er et viktig steg på veien for å få kunder til å kjøpe fra deg.

Chris Kyriacou har skrevet en spennende artikkel om måling i sosiale medier hvor han peker på et viktig problem, nemlig at det er svært vanskelig å finne ROI når man bruker sosiale medier. For selv om man bruker Google Analytics, Hootsuite og Facebook Insights, så kan det være vanskelig å bestemme hvilken effekt det man måler har på ROI. Man kan for eksempel måle hvor mange Facebook-likes man har fått, men hvordan skal du bestemme hvor mye penger du tjener per Like?

Kyriacou foreslår videre at fokuset for måling av sosiale medier i større grad bør ligne på måten man måler masse-media markedsføring, som for eksempel TV-reklame. Her ser man først etter sammenhenger mellom salg og merkepreferanser, og man leter deretter etter sammenhenger mellom merkepreferanser og reklamen som er blitt sendt. Tilsvarende burde man ved bruk av sosiale medier også lete etter sammenhenger mellom sosiale medier og merkepreferanser, og videre se på sammenhengen mellom merkepreferanser og salg.

Den neste artikkelen jeg ønsker å ta tak i er denne fra Sara Angeles. Hun har noe av det samme fokuset som Kyriacou, nemlig at det er vanskelig å finne ROI når man bruker sosiale medier, og da spesielt ved bruken av Twitter. Hun tar tak i en del statistikk, bla en undersøkelse som sier at 45% av de spurte mener at å måle ROI er den største utfordringen når det gjelder markedsføring ved bruk av Twitter.

Men i motsetning til Kyriacou så mener Angeles at det er mulig å finne ROI, men man må ha en god plan for hvordan man skal gjøre det. Videre presenterer hun en 5-punkts plan for hvordan du kan gå fram når du skal utarbeide denne planen.

Det har blitt tydelig for meg at å finne ROI ved bruk av sosiale medier er vanskelig og at man må ta seg til til dette om man skal lykkes.

PLN for å finne ressurser

Jeg brukte Twitter og fant fram til følgende ressurser:

Absolut Data

Social Media Today

Business News Daily

Google Analytics

I en hver bedrift er det viktig å samle inn informasjon og å ha gode analyseverktøy som hjelper en til å ta de riktige beslutningene. Hvilke investeringer fører til et mer positivt resultat, og hvilke fører til et mer negativt. Vi snakker altså om ROI.

Google Analytics er et verktøy som gir deg data om nettside-trafikk og som tilbyr en del analyseverktøy knyttet til disse dataene. Denne informasjonen kan man bruke til å vurdere hvor vellykket ens tilstedeværelse på weben er.

Det kanskje viktigste verktøyet i Google Analytics er grafen som gir deg oversikt over hvor mange besøkende du har på siden:

I tillegg til denne grafen så kan man finne ut en del ting om de forskjellige besøkende. Man kan bla se hvilket operativsystem de bruker, hvilket språk de foretrekker og om de har besøkt siden din tidligere. Dette kan gi en pekepinn på hvilken målgruppe man treffer. Om man driver med salg av lokale kaker i Nordland så hjelper det lite om alle som besøker nettsiden din kommer fra Oslo. Disse personene bor jo for langt unna til å kjøpe produktet ditt uansett. På den andre siden så kan denne informasjonen være verdifull for deg. Man skjønner nemlig at det å starte opp en kakebutikk i Oslo kan være en god idé.

Dette er et eksempel på at man også kan lære noe om kundene sine. Altså er det ikke bare kunnskap om ROI man kan få av å bruke Google Analytics, man kan også lære noe om hvem som er interessert og tilpasse målgruppen sin etter dette.

Google Analytics kan kan til og med brukes til å få informasjon om alder, kjønn og interesser på de som besøker siden din. Hvordan de finner ut av dette er jeg usikker på. Slik kunnskap kan være svært verdifull, men denne informasjonen kan umulig være 100% til å stole på.

En siste ting som jeg syns er bra med Google Analytics er at det er svært enkelt å gi andre tilgang til dataene. I en tidlgere bedrift jeg jobbet i fikk jeg tilgang til Google Analytics kontoen fra vår web-ansvarlig. Det at man kan dele tilgangen til Analytics er viktig da det er mange som kan ha bruk for å se informasjonen som er her.

RSS - Genialt i teorien

RSS er en teknologi som jeg føler er genial. Man kan samle oppdateringer fra mange forskjellige nettsteder på ett sted og man kan personalisere hvordan man får presentert dette innholdet. Jeg syns det er spesielt bra i forhold til nettsteder man vil følge med på, men som ikke oppdaterer seg så ofte. Da er det bra å legge disse inn i en RSS slik at man ikke trenger besøke nettsiden hver dag for å se om det har kommet en oppdatering.

Men til tross for at jeg føler konseptet er genialt, så slår det aldri helt til. Det er slettest ikke noe som alle bruker, jeg gjetter kanskje 1 av 10 nettbrukere. Google Reader, som var nesten enerådende som RSS-leser, ble svært uventet lagt ned i fjor. Dette må bety at Google ikke har særlig trua på RSS som framtiden.

Som en erstatning for Google Reader bruker jeg nå istedet Google+. Google+ er ikke en RSS leser, men den gjør mye av den samme jobben ved at man får tilgang til forskjellige oppdateringer der. Men om RSS forsvinner er jeg redd for at nettet blir mer fragmentert. RSS var en åpen teknologi hvor man kunne få inn oppdateringer uavhengig av hvilken leser man brukte. Trenden nå er at man i større grad bruker for eksempel Facebook eller Google+ til å motta slike oppdateringer. Dette er lukkede systemer, jeg kan ikke motta oppdateringer som er legges ut på Facebook uten å være medlem av Facebook. Derfor håper jeg at RSS overlever.

Å kommentere

Det å kommentere er en svært viktig del av det å bruke Sosiale Medier. Det er muligheten til å kommentere som i stor grad åpner for toveis-kommunikasjon.

En fordel med å kommentere på Twitter er at det er enkelt for alle på Twitter å lese kommentaren. Om en Tweet har fått mange kommentarer så er dette ofte et kvalitetstegn for denne Tweeten, og andre mennesker skjønner at denne Tweeten er det verdt å ta en ekstra titt på.

En fordel med å kommentere direkte på et blogginnlegg derimot er at denne kommentaren blir værende i tilknytning til blogginnlegget. Et blogginnlegg kan ha blitt spredd via både Twitter og Facebook og andre nettsider, og et blogginnlegg kan bli aktuelt på nytt et år etter at det ble skrevet. Da er det en fordel at kommentarene ligger inne på bloggen slik at alle får det med seg.