RSS - Genialt i teorien

RSS er en teknologi som jeg føler er genial. Man kan samle oppdateringer fra mange forskjellige nettsteder på ett sted og man kan personalisere hvordan man får presentert dette innholdet. Jeg syns det er spesielt bra i forhold til nettsteder man vil følge med på, men som ikke oppdaterer seg så ofte. Da er det bra å legge disse inn i en RSS slik at man ikke trenger besøke nettsiden hver dag for å se om det har kommet en oppdatering.

Men til tross for at jeg føler konseptet er genialt, så slår det aldri helt til. Det er slettest ikke noe som alle bruker, jeg gjetter kanskje 1 av 10 nettbrukere. Google Reader, som var nesten enerådende som RSS-leser, ble svært uventet lagt ned i fjor. Dette må bety at Google ikke har særlig trua på RSS som framtiden.

Som en erstatning for Google Reader bruker jeg nå istedet Google+. Google+ er ikke en RSS leser, men den gjør mye av den samme jobben ved at man får tilgang til forskjellige oppdateringer der. Men om RSS forsvinner er jeg redd for at nettet blir mer fragmentert. RSS var en åpen teknologi hvor man kunne få inn oppdateringer uavhengig av hvilken leser man brukte. Trenden nå er at man i større grad bruker for eksempel Facebook eller Google+ til å motta slike oppdateringer. Dette er lukkede systemer, jeg kan ikke motta oppdateringer som er legges ut på Facebook uten å være medlem av Facebook. Derfor håper jeg at RSS overlever.

Å kommentere

Det å kommentere er en svært viktig del av det å bruke Sosiale Medier. Det er muligheten til å kommentere som i stor grad åpner for toveis-kommunikasjon.

En fordel med å kommentere på Twitter er at det er enkelt for alle på Twitter å lese kommentaren. Om en Tweet har fått mange kommentarer så er dette ofte et kvalitetstegn for denne Tweeten, og andre mennesker skjønner at denne Tweeten er det verdt å ta en ekstra titt på.

En fordel med å kommentere direkte på et blogginnlegg derimot er at denne kommentaren blir værende i tilknytning til blogginnlegget. Et blogginnlegg kan ha blitt spredd via både Twitter og Facebook og andre nettsider, og et blogginnlegg kan bli aktuelt på nytt et år etter at det ble skrevet. Da er det en fordel at kommentarene ligger inne på bloggen slik at alle får det med seg.

Virksomheters bruk av Facebook i relasjonsbygging

Facebook er det desidert største Sosiale Medier nettverket, både men tanke på antall registrerte brukere og antall aktive brukere. Facebook er altså stedet hvor en bedrift har mulighet til å treffe bredest med sin bruk av sosiale medier.

Noe som er veldig lurt når man skal skape relasjoner på sosiale medier er å gå inn i en dialog med brukerne. Når man får kommentarer fra en bruker må man selv kommentere på denne kommentaren. Den store fordelen med dette er at dialogen man har er offentlig. Så selv om kommentaren er et direkte svar til kun en person, så er det mange andre personer som kan lese det, og dette kan gjøre at også disse får et bedre forhold til bedriften.

Den første bedriften jeg valgte å se på er Norwegian. Av det de legger ut finner jeg bla en del generelle nyheter og presentasjoner av de ansatte i bedriften. På noen av postene sine stiller de også spørsmål slik at folk får lyst til å kommentere, slik som disse eksemplene:

Jeg syns ikke de er så flinke til å engasjere seg i dialogen, fant bare et svar som i dette tilfellet var dette:

Jeg finner flere stillingsutlysninger etter nye ansatte, så det virker som om Norwegian bruker Facebook aktivt i sin søken etter nye ansatte. Dette tror jeg er en smart strategi da jeg kan tenke meg at mange av de som følger Norwegian må være folk med interesse for å jobbe i flybransjen.

De neste jeg besøker på Facebook er Rema 1000. Jeg får inntrykket av at Rema er flinkere til å engasjere seg i dialogen enn hva Norwegian er. Man finner mange svar fra Rema på kommentarer lagt inn av andre. Dette er god relasjonsbygging, de som legger ut kommentarer føler at det er enkelt å komme i kontakt med bedriften. De som svarer for Rema legger også inn sitt personlige navn etter kommentaren, slik at leserne får inntrykket av at man kommuniserer med ordentlige mennesker.

Eksemplet over er i utgangspunktet en klage fra en kunde, så kommer svaret fra Rema med et tips, og til slutt kommer det en tilbakemelding fra en annen kunde om at tipset fungerte. Dette er et eksempel på god relasjonsbygging på Facebook.

Den siste bedriften jeg besøkte på Facebook var Rosenborg. Her får jeg et inntrykk av at interessen er større enn den er hos Rema 1000 og Norwegian. Det er svært mange kommentarer på det RBK legger ut. Dette gir mening da Rosenborg selger et høyinteresseprodukt som folk ønsker å engasjere seg i. Dermed er det nok langt enklere for Rosenborg å skape engasjement på sin Facebookside enn hva det er for Rema og Norwegian.

Men jeg finner ingen gode eksempler på at Rosenbog engasjerer seg i dialogen. De legger ut nyhetssaker, men legger selv ut veldig få kommentarer. Her har man et eksempel på flere konkrete spørsmål fra følgerne som forblir ubesvart:

Her har RBK en opplagt sjanse til å kaste seg inn i dialogen, men de velger altså å ikke gjøre det. Dette virker sløvt. Kanskje har det store engasjementet de har blitt en hvilepute?

Nettverksbygging med Twitter

Å bygge nettverk ved hjelp av Twitter er ekstra spennende fordi man kan komme i kontakt med mennesker som har de samme interessene som en selv, men som bor på en helt annet del av kloden. På denne måten har Twitter blitt et unikt redskap hvor alle kan få muligheten til å kommunisere med spesialister, selv om det bare skulle finnes en eller to spesialister innen dette temaet i hele verden.

På Twitter er det vanlig at man skriver et par setninger om hvem man er og hva man interesserer seg for på profilen sin. På denne måten kan man få innsikt i en person og gjøre en beslutning om dette er en person man har lyst til å følge. Man kan selvfølgelig også lese twitter-meldingene en person har lagt ut og bruke dette som grunnlag for om man ønsker å følge personen.

Det aller viktigste for om man skal følge noen er nok at de legger ut Tweeter som virker spennende for en. Et annet viktig kriterie for om man vil følge noen tror jeg må være hvor mange andre følgere denne personen har. Om en person har mange følgere kan dette ofte være et tegn på at det denne personen har å si er spennende.

Alle må starte i det små på Twitter. Med ved å legge ut innhold som er spennende for andre, og ikke minst delta aktiv ved å kommentere og retweete andres innlegg kan man etter hvert oppnå en stor mengde følgere. Ved å retweete kan man spre interessante tweeter videre til alle som følge en selv. Dette er en kraftfull mekanisme som gjør at Tweeter kan gå viralt.

En "Liste" på twitter er en gruppering av twitter-personligheter. På denne måten kan man lage seg lister innenfor forskjellige temaer. Her er et eksempel på en liste om sosiale medier.

Det er utviklet en del programvare som kan hente Twitter-meldinger uten at man besøker Twitter i browseren. Tweetdeck er et eksempel på dette hvor man kan samle informasjon fra flere forskjellige sosiale medier i ett og samme vindu. På denne måten kan aktive brukere av sosiale medier få et enklere grensesnitt.

Twitter kan brukes på mange forskjellige måter, i grove trekk kan man dele opp i de som er aktive delere, og de som i hovedsak bruker det til å se hva andre har delt. Av de aktive delerne kan man nevne idoler og stjerner som bruker det til å kommunisere med fansen, politikere bruker det for å skape støtte, politiet bruker det til å informere om hendelser i nærmiljøet, spesialister bruker det til å utveksle idéer om sitt fagfelt. Når det gjelder brukergruppen som i hovedsak leser det andre har delt så er det noen som bruker det for å holde seg oppdatert, noen for å være sosiale med venner, noen bruker det for tidsfordriv. Så har du bla journalister som har funnet en spesiell bruk at Twitter ved at det kan lede dem til spennende nyhetssaker.

Undersøkelsen under ble bare gjort blant tenåringer, men den viser noe av mangfoldet av grunner til å bruke Twitter:

Hentet fra: http://techcrunch.com/2009/08/30/why-dont-teens-tweet-we-asked-over-10000-of-them/

Min Sosiale Medier Strategi

Jeg bestemte meg for å lage en strategi for den fiktive bedriften "Lokalsport AS". Enjoy!

Strategi for sosiale medier

PR Daily News linker til denne artikkelen med navnet "What is the biggest mistake companies make with their Social Media Strategy?". En åpenbar tabbe vil i hvert fall være å ikke følge med.

Et eksempel på at noen ikke har fulgt med har vi her hvor både Erna Solberg og Jens Stoltenberg står oppført som statsminister i Norge på LinkedIn. Her er det vel tydelig at Jens Stoltenberg og Arbeiderpartiet ikke følger så godt med som de burde. Nå blir nok ikke dette noen krisesak for Arbeiderpartiet, men man er ikke alltid like heldig. Det efins eksempler på at manglende oppmerksomhet har ført til kriser for bedrifter.

Sosiale medier er en teknologi som på mange måter har overført makten fra bedriftene til forbrukerne. Det er nå mye enklere enn det var før å finne andre personers meninger om produkter. Jeg har akkurat flyttet fra Oslo til Trondheim og måtte i den forbindelse bytte fastlege. Før jeg valgte meg en ny fastlege så googlet jeg de aktuelle legene (selvfølgelig). Jeg fant da fram til siden legelisten.no, her er de aller fleste legene i Norge listet opp, og med vurderinger fra brukere. Jeg tror at en lege som har dårlige vurderinger på denne nettsiden vil få store problemer med å skaffe nye kunder.

Legelisten.no er et eksempel på en sosial nettside hvor legene ikke har noen kontroll, alle norske leger blir listet opp her. Ingen bedrift er skånet fra effekten av sosiale medier. Det hjelper ikke å ha en "Vi bruker ikke sosiale medier" holdning. Produktene og merkevarene til en bedrift vil bli diskutert i sosiale medier enten bedriften er tilstede eller ikke. For de aller fleste vil det nok da være bedre å være tilstede i sosiale medier enn å ikke være der.


Mike Street her henviser til en artikkel om "Hvordan å håndtere kritikk på sosiale medier". Det som i

hvert fall er åpenbart et at om du skal håndtere kritikk der, så må du være tilstede der. Denne tilstedeværelsen trenger en strategi. Du trenger et mål for hva du skal oppnå med din tilstedeværelse på sosiale medier, og du trenger en plan for hvordan du skal oppnå disse målene.

Jeg fant denne SlideSharen med en Sosiale Medier Strategi fra Milena Regos. Spennende lesing, hun deler strategien inn i fire hoveddeler, "Listen", "Plan", "Engage" og "Measure":

Social Media Strategy from Milena Regos

Først må man altså lytte. Finn ut hva som blir sagt om bedriften din på sosiale medier i dag og hvilke
kanaler som brukes. Deretter, som Steve Farnsworth er inne på her, må du bruke informasjonen du har samlet inn til noe, du må lage en plan. Når planen er satt ut i livet er en av de viktigste tingene å engasjere, sørg for at innholdet du har på sosiale medier er spennende nok til at det engasjerer folk. Til slutt må du måle effekten, og tilpasse basert på målingene.

Det er ingen tvil om at det i dag er viktig for alle bedrifter å ha en strategi for bruken av sosiale medier. Apple har tydeligvis ikke brydd seg om denne kanalen tidligere, men nå har til og med de hoppet på. Det må vel være et tegn på at dette er viktig.